turblogg.fiskekompisene.no

Vi dro hjemmefra i -2grader, strålende sol fra skyfri himmel og helt vindstille. Da vi nærmet oss hovedstaden la tåka seg tjukk som graut rundt bilen og vi lurte på om det allikevel skulle bli en grå og trist dag. Men neida, Drøbak viste seg fra sin beste side da vi parkerte nede ved gjestehavna. Vi så tåka lå både sørover og nordover i fjorden, men her var det strålende.

Som bildet viser startet dagen med blikkstille hav og en sol som varmet godt.

Her blei det agna med både reker og makrell. I tillegg fikk sluken seg et kort bad. Det startet med smånapping på makrellagnene, men ikke noe fast fisk før Rune dro opp en fin torsk.

En god start, og vi var meget optimistiske for at det skulle bli en dag med mye fisk og mange arter. Det fortsatte med litt småbiting, men det gikk lenger og lenger tid mellom de også. Den sørlige brisen melder seg også på.

Brygga i Drøbak viser seg å være stedet å «spankulere» hvis du har rundet 60. Det var stadig folk bortom og slo av en prat. Folk i Drøbak har god tid og var veldig hyggelige i sin fremtoning. Noen av dem delte også av sine gode fiskehistorier.

Plutselig hugger det på en fisk mens Rune sveiver inn, og det viser seg at det er en sjø-ørret som ville smake på makrellen. 750g med blank og fin fisk.

Det blåser etter hvert opp mer og mer. Undertegnede drar i land en liten sei før vi bestemmer oss for å gi oss ved to-tia. I det vi går til bilen treffer vi på en garnfisker som kan fortelle(og vise) at det er mye fisk i fjorden. Han har også fått ei kveite som han har kjørt rett bort i akvariet.

Dette blei en god dag i et fint vær, og dette frister til gjentagelse.

 

 

 

 

 

Så blei det en tur til under jernbanebrua. Supert vær, men er det for seint på våren for å lure laka’n?

Vi kasta ut makrellen, festet nappvarslere i stangtuppene, satte oss ned med kaffekoppen og venta på mørket. For det er da det pleier å skje…..

Det kommer et par karer på andre sia ta stryket, så det ringer i bjeller på begge sider. Det er vel mest «falsk alarm», i hvert fall er det sånn hos oss.

Et par timer, en knekt stangtupp, en tom termos og en liten lake seinere pakker vi sammen i mørket under brua. De to på andre sia har nok tenkt å sitte lenger utover, men for oss er det kvelden.

Men svaret er NEI, det er ikke for seint! Det er fortsatt mulig å fiske opp en og annen lake i minnestryket.

 

Så på væremeldinga i går, at det skulle bli vindstille og en par plussgrader i kveld. Så måtte utnytte dette og reiste opp til Minnestryket for å prøve å lure ei lake eller to.

Kom opp ved ca 1830, akkurat i skumringen.Skjønner at synet ikke blir bedre med årene, når man skal knyte på krok i skumringen 🙂 Fikk da satt på krok. Agna med makrell og heiv uti. satte meg ned med en kaffekopp og så sola gikk ned. etter ca 20 min satt den første.
Ikke den helt store, men var rundt en 700-800 gram. Grei start. Etter en time kom Johnny en tur. Akkurat når han kom så satt det en til. Kjente at den var større.

Vekta viste 2010 gram. Største lake i år. Vi fikk 6 laker før vi ga oss ca 2100. Lurer på om dette ble siste lake tur i år? Ble frista til en tur til, så vi får se.

I dag, lørdag 21.februar, på tur til «søta bror» for å kjøpe flesk og tobakk, fant i ut at det var meldt bra temperatur og lite vind til kvelds, noe som resulterte i en ny tur til Minnesund. Først shoppe ferdig, så innom Heidi og Johnny på Haganäset camping for en kaffekopp og for å låne hodelykt(grunnen forklart i forrige blogginnlegg). Så bar det hjem for å rydde vekk flesket, skifte, pakke sekken, ta med stenger og så bar det mot rennende vann i Mjøsas sørende. Rakk til og med frem før det blei mørkt. Vi prøvde oss fra østsiden av stryket i dag.

Ganske pent under jernbanebrua i solnedgang.

Så var det bare å få kastet ut makrellagnet(kjøpt på Meny Kongsvinger), feste varselbjeller på stengene og finne frem trekoppene og fylle dem med kaffi.

Like etter at mørket tok over begynte det å bjelle på to stenger samtidig og jammen satt det ikke en på hver av dem. Lakene var sultne i kveld og sluttresultatet ble 4 fisk. Den største på 950 gram. Ingen rekordfisker, men det var en fin kveld under brua. Gradestokken viste et par minusgrader og det var nær vindstille.

Lake 950gram.

Tirsdag 10.februar og fiskekompisene er klare for tur til Minnestryket for å prøve å få opp en lake.

Vi er enige om å dra oppover mens det ennå er lyst for lettere rigge stenger og se på forholdene. Halvveis begynner bilen å lage stygge lyder, så vi velger å snu for å få noen til å se på den. Resultatet er at den bør på verksted. Låner bil som må trues med hammer på starteren, men går som ei klokke etter noen lette slag. Opp mot Minnesund.

Nå er det ikke lyst lenger, men med hodelykter ordner vi oss til med stenger agnet med makrell, rigget med bjeller som nappvarslere. Fin temperatur og bare et lite drag i lufta. Så er det bare å finne frem termosen med kaffe og sette seg til å vente på «bjelling».

Det tar ikke lang tid før første er på land. Liten, men lake er lake.

Så «dør» hodelykta til Rune. Det er utfordrende i mørket. Men med en maglight med dårlige batterier får han da litt glødelys.

Det blir tilslutt 3 laker denne tirsdagskvelden. Rune får den største(som vanlig) på snaue kiloen. Alle ble utsatt for fang og slipp.

En fin kveld under jernbanebrua på Minnesund.