turblogg.fiskekompisene.no

2. påskedag og været er såpass bra at vi må ta oss en tur ut. Etter litt frem og tilbake bestemmer vi oss for å ta en tur til Minnesund. Rune har vært på rundtur og «tigga» mark av kompiser. De delte selvfølgelig av sine grønne små bokser.

Tynt skydekke og lett bris fra sør. Kaffe på termosen og P4 på DAB-radioen og det var det. Ingenting skjer. Ingen fisk, ikke et napp engang.

Eneste som er å melde om, er en fotograf som vanligvis står rundt flyplassen for å ta bilder av fly, som i dag heller hadde tatt turen til Minnesund for å ta bilde av tog. Så kom det et fly over hodene på oss som han ikke kjente igjen, og vips, så er han på tur til Gardermoen.

Ellers noen pensjonister på spankuleringsrunde og tre utenlandske gutter med fiskestang som brukte mer tid på å gå rundt på sandgrunnene enn å fiske.

Tur uten fisk, det måtte jo skje, og det er helt sikkert ikke siste gang heller…..

 

Dagen i går var langfredag, men dagen i dag kan også bli lang ettersom vi reiste hjemmefra kl. 05.00. Turen går til Drøbak og målet er å være først på flytebryggene ved gjestehavna. Det er vi. Fullmånen går ned og sola står etter hvert opp, og den første lille fisken er på land før klokka er sju. En hvitting som går rett inn på årets artsliste(se statistikksiden).

Rune mister en større fisk og så får Marius på noe stort på sluken. Den gjør noen skikkelige utras, før den beviser at Marius er en stor tulling som ikke har skiftet sene på den snella i år. Ergerlig!

Lunsjen i dag ble ferske nysmurte bakervarer fra Pavels bakeri i Drøbak.

Utover dagen kommer det mer og mer folk og båter som er ute og nyter ferien og finværet.

Det er deilig i Drøbak i dag selv om fisket ikke er det beste. Til slutt har vi da klart å lure 1 hvitting, 2 torsk og 3 sei opp på brygga. I tillegg til noen sjøpølser, 1 sluk, 1 søkke og 1 sjøstjerne. Det meste fikk beholde livet, men sluken og søkket var det dessverre ikke håp for.

Utover dagen samlet det seg store mengder mennesker i området langs bryggene og rundt restauranten i gjestehavna. Til slutt forstod vi også hvorfor. Det var den årlige badedagen i Drøbak, hvor man ble utfordret til å hoppe i havet mot å få en gul t-skjorte. Rune og Marius klarte seg fint uten nye gule t-skjorter. Nei, bade gjør vi til jul, om det trengs eller ikke.

Her ser dere bilde innover mot folkemengden som hoppet i havet denne påskeaften.

 

Skal fredagen bli så lang som ryktet sier må man starte tidlig, og før klokka har slått 08.00 er vi på vei på ny fisketur. Sol fra nesten skyfri himmel og lite vind virker helt suverent. Får bare håpe det holder seg utover dagen. På vegen ser vi tre rådyr som gresser på et jorde. Dessverre, ikke noe kamera klart for å ta bilder av naturen ut av bilvinduet.

Vel fremme på Minnesund ser vi at det blåser litt mer. Det er hvite bølgetopper sørover på Mjøsa ned mot stryket, derfor setter vi oss i le av ferja på Mjøssamlingene.

Vår gode venn Cato(kytefiskern) kommer like etter oss, og vi kaster ut hver våre stenger med mark og søkke. Etter kort tid «hoier» Cato til oss og vi ser bever’n komme svømmende nedover strømmen. Han surrer litt frem og tilbake før den bestemmer seg for å dra seg innover grunna mot sandbankene.

Vi skal vel ikke skryte av at det var noe kjempebett i dag, men det biter da på for Rune utpå formiddagen.

 

Årets første harr veier 780gram.

Så blir det tid for mer kaffe. Vi fyrer bål blant steinene for å grille noen pølser til lunsj. Plutselig gjør fiskestanga til Cato noen skikkelige bøyinger og der sitter den neste.

Vekta viser nøyaktig 800gram, eller mye større enn Rune sin, som noen ville sagt.

Etter dette blir det stille. Vi får kaffebesøk, spiser pølser i lompe og koser oss i sola en stund til før vi pakker sammen og reiser hjem. Marius blei nok en gang uten fisk, men lever godt med det.

 

Vi dro hjemmefra i -2grader, strålende sol fra skyfri himmel og helt vindstille. Da vi nærmet oss hovedstaden la tåka seg tjukk som graut rundt bilen og vi lurte på om det allikevel skulle bli en grå og trist dag. Men neida, Drøbak viste seg fra sin beste side da vi parkerte nede ved gjestehavna. Vi så tåka lå både sørover og nordover i fjorden, men her var det strålende.

Som bildet viser startet dagen med blikkstille hav og en sol som varmet godt.

Her blei det agna med både reker og makrell. I tillegg fikk sluken seg et kort bad. Det startet med smånapping på makrellagnene, men ikke noe fast fisk før Rune dro opp en fin torsk.

En god start, og vi var meget optimistiske for at det skulle bli en dag med mye fisk og mange arter. Det fortsatte med litt småbiting, men det gikk lenger og lenger tid mellom de også. Den sørlige brisen melder seg også på.

Brygga i Drøbak viser seg å være stedet å «spankulere» hvis du har rundet 60. Det var stadig folk bortom og slo av en prat. Folk i Drøbak har god tid og var veldig hyggelige i sin fremtoning. Noen av dem delte også av sine gode fiskehistorier.

Plutselig hugger det på en fisk mens Rune sveiver inn, og det viser seg at det er en sjø-ørret som ville smake på makrellen. 750g med blank og fin fisk.

Det blåser etter hvert opp mer og mer. Undertegnede drar i land en liten sei før vi bestemmer oss for å gi oss ved to-tia. I det vi går til bilen treffer vi på en garnfisker som kan fortelle(og vise) at det er mye fisk i fjorden. Han har også fått ei kveite som han har kjørt rett bort i akvariet.

Dette blei en god dag i et fint vær, og dette frister til gjentagelse.

 

 

 

 

 

Så blei det en tur til under jernbanebrua. Supert vær, men er det for seint på våren for å lure laka’n?

Vi kasta ut makrellen, festet nappvarslere i stangtuppene, satte oss ned med kaffekoppen og venta på mørket. For det er da det pleier å skje…..

Det kommer et par karer på andre sia ta stryket, så det ringer i bjeller på begge sider. Det er vel mest «falsk alarm», i hvert fall er det sånn hos oss.

Et par timer, en knekt stangtupp, en tom termos og en liten lake seinere pakker vi sammen i mørket under brua. De to på andre sia har nok tenkt å sitte lenger utover, men for oss er det kvelden.

Men svaret er NEI, det er ikke for seint! Det er fortsatt mulig å fiske opp en og annen lake i minnestryket.

 

Så på væremeldinga i går, at det skulle bli vindstille og en par plussgrader i kveld. Så måtte utnytte dette og reiste opp til Minnestryket for å prøve å lure ei lake eller to.

Kom opp ved ca 1830, akkurat i skumringen.Skjønner at synet ikke blir bedre med årene, når man skal knyte på krok i skumringen 🙂 Fikk da satt på krok. Agna med makrell og heiv uti. satte meg ned med en kaffekopp og så sola gikk ned. etter ca 20 min satt den første.
Ikke den helt store, men var rundt en 700-800 gram. Grei start. Etter en time kom Johnny en tur. Akkurat når han kom så satt det en til. Kjente at den var større.

Vekta viste 2010 gram. Største lake i år. Vi fikk 6 laker før vi ga oss ca 2100. Lurer på om dette ble siste lake tur i år? Ble frista til en tur til, så vi får se.

I dag, lørdag 21.februar, på tur til «søta bror» for å kjøpe flesk og tobakk, fant i ut at det var meldt bra temperatur og lite vind til kvelds, noe som resulterte i en ny tur til Minnesund. Først shoppe ferdig, så innom Heidi og Johnny på Haganäset camping for en kaffekopp og for å låne hodelykt(grunnen forklart i forrige blogginnlegg). Så bar det hjem for å rydde vekk flesket, skifte, pakke sekken, ta med stenger og så bar det mot rennende vann i Mjøsas sørende. Rakk til og med frem før det blei mørkt. Vi prøvde oss fra østsiden av stryket i dag.

Ganske pent under jernbanebrua i solnedgang.

Så var det bare å få kastet ut makrellagnet(kjøpt på Meny Kongsvinger), feste varselbjeller på stengene og finne frem trekoppene og fylle dem med kaffi.

Like etter at mørket tok over begynte det å bjelle på to stenger samtidig og jammen satt det ikke en på hver av dem. Lakene var sultne i kveld og sluttresultatet ble 4 fisk. Den største på 950 gram. Ingen rekordfisker, men det var en fin kveld under brua. Gradestokken viste et par minusgrader og det var nær vindstille.

Lake 950gram.

Tirsdag 10.februar og fiskekompisene er klare for tur til Minnestryket for å prøve å få opp en lake.

Vi er enige om å dra oppover mens det ennå er lyst for lettere rigge stenger og se på forholdene. Halvveis begynner bilen å lage stygge lyder, så vi velger å snu for å få noen til å se på den. Resultatet er at den bør på verksted. Låner bil som må trues med hammer på starteren, men går som ei klokke etter noen lette slag. Opp mot Minnesund.

Nå er det ikke lyst lenger, men med hodelykter ordner vi oss til med stenger agnet med makrell, rigget med bjeller som nappvarslere. Fin temperatur og bare et lite drag i lufta. Så er det bare å finne frem termosen med kaffe og sette seg til å vente på «bjelling».

Det tar ikke lang tid før første er på land. Liten, men lake er lake.

Så «dør» hodelykta til Rune. Det er utfordrende i mørket. Men med en maglight med dårlige batterier får han da litt glødelys.

Det blir tilslutt 3 laker denne tirsdagskvelden. Rune får den største(som vanlig) på snaue kiloen. Alle ble utsatt for fang og slipp.

En fin kveld under jernbanebrua på Minnesund.