Forfatter: marius@fiskekompisene.no

Bare en liten stemningssnutt fra en av fjorårets turer. Håper det blir mange av disse i år.

Fredag 15.mai pakket vi bilen og satte kursen mot Skrukkelisjøen. Det lå allerede 2 campingvogner og 2 bobiler på plassen der vi pleier å være. Ikke noe problem, masse plass der, så vi satte opp lavoen i løpet av et kvarter, tok gummibåten av hengeren og reiste for å hente ved. Fant fort tørt trevirke som vi fylte i hengeren og reiste tilbake. Da vi kom tilbake reiste den ene bobilen, så da blei det enda bedre plass.

Fiskestenger med dupp og mark blir henvist til vannet, og så er det bare å sette seg ned og nyte finværet.

Etter noen timer får vi besøk av familie og det blir kaffe og pølsegrilling til utpå kvelden. En og annen liten abbor kom også opp av sjøen, men det var ikke noe godt «bett».

Bålet blir holdt ved like utover kvelden og svartkjelen fikk seg flere runder over varmen.

Temperaturen falt betraktelig da sola gikk ned og da blir bålet desto viktigere. Heldigvis er det tilnærmet vindstille og helt suverent å være ute. Etter en fiskerdram eller to ved bålet kryper vi til køys, eller riktigere feltsenger, i lavoen. Det blir en ganske kjølig natt i Hurdals dype skoger.

Morgenen 16.mai kommer med grått og ganske kjølig vær. Her var det bare å kle seg godt og få satt over kaffen.

I løpet av natten har både abborer og ørreter latt seg lure av marken, og det fortsetter med litt morrasbett en times tid.

Utover dagen blir det gråere og gråere og det begynner så smått å dryppe litt fra oven. Vi sjekker værmeldinga og ser at det skal regne sammenhengende i et døgn. Raskt tar vi beslutningen om å pakke ned lavotelt og utstyr før alt blir gjennomvått.

Vi pakker alt fort inn i bilen og kaster den ubrukte båten tilbake på hengeren. Det ble en litt kortere tur og en litt raskere avslutning enn vi hadde ment, men sånn er det bare av og til. Etter en kjapp oppsummering kom vi frem til 4 ørreter og ca 12 abborer. Dessverre var det ingen som husket å ta bilde av fangsten så her blir det bare å tro hva man vil…….

 

Dag 1. 6.mai 2015:

8 menn møttes på Oslo Lufthavn Gardermoen kl. 07.15 for innsjekk og flytur til Evenes lufthavn. Der venter en Ford Transit leiebil som blir lastet til taket før vi setter kursen mot Andøya. På vegen tar vi oss tid til en trucker-lunsj på kroa ved Tjeldsundbrua, og en stopp på bakeriet i Sortland for å fylle på med wienerbrød.

Vel fremme på Andøya Fjordfiske blir vi møtt av eierne Heidi og Asgeir som ga oss en omvisning i huset vi skulle bo i. Etterpå var det omvisning i førsteetasjen på det gamle trandamperiet som nå inneholdt sløyerom, frysere, tørkerom, en liten butikk, lager med mer. Så var det gjennomgang av båtene vi skulle bruke. To båter på vel tjue fot, den ene med 2 stk 140hk motorer, den andre med 100hk i akterenden. Det sier seg selv hva som ble båten for oss «gamlisa».Så var det bare å få rigga utstyr og komme seg på sjøen.

Været var lettskyet og lite vind, noe som passet oss bra.

Første kvelden ble brukt til prøving og feiling da ingen var kjent i området. Det ble ikke mye fangst, men vi fikk da med oss et par torsker i 5-kilos klassen tilbake.

Kvelden er lys og lang i nord og det var derfor vanskelig å legge seg i fornuftig tid. Det blei sikkert nok av det brune skummende også før man la seg på en litt for tynn madrass. Lite med god søvn første natta.

Dag 2. 7.mai 2015

Etter en god frokost med egg, bacon og tomatbønner bar det ut med båtene i sol fra skyfri himmel og 11 grader.

Vi kjørte rundt og fisket på forskjellige banker rundt i fjorden. Noen steder kunne man få mye fisk, men det meste var smått. Vi prøvde med alt. Pilker, jigger, gummimarker, skjeer, blinker, makrell og mye annet ble prøvd på dyp fra 10 meter til nærmere 200 meter. Ingen stor fisk, og heller ikke det vi drømmer om, nemlig kveite. Det blei allikevel en fin forsmak på sommeren i nord.

Middagen ble inntatt på en kafe inne i Risøyhamn. Der var dagens kjøttkaker, men ettersom vi var 8 pers. hadde de ikke nok av den, så da blei det hamburgertallerken på hele gjengen. Ikke noe å klage på, det var god mat.

På kvelden gikk turen en time ut på det åpne havet. Flere steder kunne man hale opp småsei, og torsk og lange på 2-4kilo i store mengder.

Her var det også litt dønninger og det er jo ikke vi «søringa» spesielt gode på. Etter en stund hang det noen over ripa på begge båtene og leverte dagens hamburgermiddag. Vi tøyde ikke strikken lenger og reiste innover i kveldssola.

Bildet er tatt nøyaktig klokka 22 og sola brukte enda god tid på å gjemme seg under horisonten. Det blei til slutt en del fisk i kassene, den største en torsk på 8 kilo

Kvelden ble påvirket av Mack, E.C.Dahls og Ringnes med følge av Arvesølv før vi dro oss ned på brygga for sløying og filetering av dagens fangst. Dette bar nok noen av filetene som endte i fryseren preg av. Sola var i ferd med å strekke seg frem igjen da vi krøyp til køys etter at klokka hadde passert 03. Sov bedre denne natta.

Dag 3. 8.mai 2015:

Denne dagen startet også med en real cowboyfrokost før vi fylte opp tankene på båtene og dro til sjøs. Motsatt retning av tidligere. Nå gikk turen under brua ved Risøyhamn, forbi hurtigrutekaia og utover til noen odder nord på Hinnøya(Norges største øy).

Her ble det mengder av småtorsk, 2 hyser, noen lusuer og småsei. Plutselig hoies det høyt da reiseleder Atle sveiver inn og ser en kveite. Trodde først han hadde klart å lure en på kroken, men dessverre var den nok bare nysgjerrig på den lille torsken som var på. Kveita fulgte med opp til vannskorpa før den bølget seg nedover i dypet. Estimert vekt 8-10 kilo. Ergerlig, men morsomt å se en i hvert fall. Så begynner det å smådryppe og vi bestemmer oss for å ta kvelden.

Middagen er det Anders som står for. Reinskavgryte og potetmos. Helt suveren mat for en sulten gjeng etter mye sjøluft.

Etter middagen tar vi en tur med transiten til Åknes, der noen av reisefølge slekter fra. Underveis må vi bråstoppe for en elgku med to kalver.

Utsikten fra Åknes.

Så dro vi videre på sightseeing nordover på vestsiden av Andøya, hvor vi ved 23 tida ender i Andenes. Her bar det rett i Arresten. Det bør nevnes at arresten er en pub og derfor endte det med noen halvlitere og akevitt. Ved midnatt reiste vi tilbake til huset i sørenden av øya for en god natt søvn.

Dag 4. 9.mai 2015:

Litt tregere start på dagen. Været var nå gått over til grått og duskregn, og vi kom oss ikke utpå før Hurtigruteskipet Polarlys hadde passert.

Vi drar ikke så langt utpå. Finner noen høyder hvor det biter bra, men det er bare småtorsk. Kjører rundt og prøver på mange forskjellige, lovende steder. Resultatet er det samme overalt. Holder på i noen timer før sulten driver oss tilbake.

Andøya Friluftsenter blir dagens middagsleverandør. En sjarmerende restaurant på andre siden av fjorden. Menyen består av innbakt hjort, stekte poteter, grønnsaker og fløtesaus, etterfulgt av en dessert bestående av creme bruleè med multer og kaffe. Et nydelig måltid. Det blir en litt roligere kveld og senga blir en god venn ikke lenge etter midnatt.

Dag 5. 10.mai 2015:

Dagen består av pakking, vasking og reisen tilbake mot Evenes. Vi stoppet også denne gangen ved Tjeldsundbrua for en lunsj før flyturen hjem. Flyet lander på Gardermoen klokka 15.15 og vi takker for turen og reiser hjem fulle av opplevelser.

 

 

 

 

Lørdag igjen, og fiskekompisene reiser på nok en tur til Drøbak. Avreise kl. 05.00 hjemmefra i grålysninga. På vei nedover lysner det mer og mer, sola står opp og et rådyr står og beiter på et jorde. En time og et kvarter senere er vi i Drøbak, før sola har truffet sentrum, men er vi først? Åneida, der står det allerede 3 polske karer på kaia og fisker. Kaia er ganske lang så det er plass til oss også. Utover dagen blir det fler utlendinger rundt oss og vi teller til slutt rundt 10 fiskere på brygga.

Været er bra på morgenen med lettskyet, nesten vindstille, og noen plussgrader. Strømmen er sterk ut av fjorden, altså er det på vei mot fjære. Det gjør ingenting for fisken biter. Den første på land er en lyr som tok på en bit makrell.

Så prøver vi å agne med brisling som vi kjøpte frossen på Villmarksbutikken. I starten virker det ikke som noen har så veldig lyst på den, men etter en stund gjør stanga noen skikkelige «vipp», og der sitter det jammen på en sandflyndre. En glupsk en. Både brisling og krok har forsvunnet langt ned i gapet.

Sola tar bedre og bedre utover dagen og man kjenner at man har både stillongs og ullsokker på. Det er stadig litt småbiting og seien tar på både makrell og sluk.

Innenfor oss i båthavna plasker det mye de første to timene. Der er det mye småsei som leker, men ingen av dem vil ha rekene vi tilbyr dem. Litt utpå dagen kommer det også besøk av en svane på innersiden av kaia vi sitter på.

Da det nærmer seg laveste vannstand og strømmen stopper opp og snur, slutter det helt å bite. Vi bestemmer oss for at det holder for i dag, og pakker sammen og snur nesa hjemover. To nye på artslista på hjemmesiden og en fin dag i sola.

2. påskedag og været er såpass bra at vi må ta oss en tur ut. Etter litt frem og tilbake bestemmer vi oss for å ta en tur til Minnesund. Rune har vært på rundtur og «tigga» mark av kompiser. De delte selvfølgelig av sine grønne små bokser.

Tynt skydekke og lett bris fra sør. Kaffe på termosen og P4 på DAB-radioen og det var det. Ingenting skjer. Ingen fisk, ikke et napp engang.

Eneste som er å melde om, er en fotograf som vanligvis står rundt flyplassen for å ta bilder av fly, som i dag heller hadde tatt turen til Minnesund for å ta bilde av tog. Så kom det et fly over hodene på oss som han ikke kjente igjen, og vips, så er han på tur til Gardermoen.

Ellers noen pensjonister på spankuleringsrunde og tre utenlandske gutter med fiskestang som brukte mer tid på å gå rundt på sandgrunnene enn å fiske.

Tur uten fisk, det måtte jo skje, og det er helt sikkert ikke siste gang heller…..

 

Dagen i går var langfredag, men dagen i dag kan også bli lang ettersom vi reiste hjemmefra kl. 05.00. Turen går til Drøbak og målet er å være først på flytebryggene ved gjestehavna. Det er vi. Fullmånen går ned og sola står etter hvert opp, og den første lille fisken er på land før klokka er sju. En hvitting som går rett inn på årets artsliste(se statistikksiden).

Rune mister en større fisk og så får Marius på noe stort på sluken. Den gjør noen skikkelige utras, før den beviser at Marius er en stor tulling som ikke har skiftet sene på den snella i år. Ergerlig!

Lunsjen i dag ble ferske nysmurte bakervarer fra Pavels bakeri i Drøbak.

Utover dagen kommer det mer og mer folk og båter som er ute og nyter ferien og finværet.

Det er deilig i Drøbak i dag selv om fisket ikke er det beste. Til slutt har vi da klart å lure 1 hvitting, 2 torsk og 3 sei opp på brygga. I tillegg til noen sjøpølser, 1 sluk, 1 søkke og 1 sjøstjerne. Det meste fikk beholde livet, men sluken og søkket var det dessverre ikke håp for.

Utover dagen samlet det seg store mengder mennesker i området langs bryggene og rundt restauranten i gjestehavna. Til slutt forstod vi også hvorfor. Det var den årlige badedagen i Drøbak, hvor man ble utfordret til å hoppe i havet mot å få en gul t-skjorte. Rune og Marius klarte seg fint uten nye gule t-skjorter. Nei, bade gjør vi til jul, om det trengs eller ikke.

Her ser dere bilde innover mot folkemengden som hoppet i havet denne påskeaften.

 

Skal fredagen bli så lang som ryktet sier må man starte tidlig, og før klokka har slått 08.00 er vi på vei på ny fisketur. Sol fra nesten skyfri himmel og lite vind virker helt suverent. Får bare håpe det holder seg utover dagen. På vegen ser vi tre rådyr som gresser på et jorde. Dessverre, ikke noe kamera klart for å ta bilder av naturen ut av bilvinduet.

Vel fremme på Minnesund ser vi at det blåser litt mer. Det er hvite bølgetopper sørover på Mjøsa ned mot stryket, derfor setter vi oss i le av ferja på Mjøssamlingene.

Vår gode venn Cato(kytefiskern) kommer like etter oss, og vi kaster ut hver våre stenger med mark og søkke. Etter kort tid «hoier» Cato til oss og vi ser bever’n komme svømmende nedover strømmen. Han surrer litt frem og tilbake før den bestemmer seg for å dra seg innover grunna mot sandbankene.

Vi skal vel ikke skryte av at det var noe kjempebett i dag, men det biter da på for Rune utpå formiddagen.

 

Årets første harr veier 780gram.

Så blir det tid for mer kaffe. Vi fyrer bål blant steinene for å grille noen pølser til lunsj. Plutselig gjør fiskestanga til Cato noen skikkelige bøyinger og der sitter den neste.

Vekta viser nøyaktig 800gram, eller mye større enn Rune sin, som noen ville sagt.

Etter dette blir det stille. Vi får kaffebesøk, spiser pølser i lompe og koser oss i sola en stund til før vi pakker sammen og reiser hjem. Marius blei nok en gang uten fisk, men lever godt med det.

 

Vi dro hjemmefra i -2grader, strålende sol fra skyfri himmel og helt vindstille. Da vi nærmet oss hovedstaden la tåka seg tjukk som graut rundt bilen og vi lurte på om det allikevel skulle bli en grå og trist dag. Men neida, Drøbak viste seg fra sin beste side da vi parkerte nede ved gjestehavna. Vi så tåka lå både sørover og nordover i fjorden, men her var det strålende.

Som bildet viser startet dagen med blikkstille hav og en sol som varmet godt.

Her blei det agna med både reker og makrell. I tillegg fikk sluken seg et kort bad. Det startet med smånapping på makrellagnene, men ikke noe fast fisk før Rune dro opp en fin torsk.

En god start, og vi var meget optimistiske for at det skulle bli en dag med mye fisk og mange arter. Det fortsatte med litt småbiting, men det gikk lenger og lenger tid mellom de også. Den sørlige brisen melder seg også på.

Brygga i Drøbak viser seg å være stedet å «spankulere» hvis du har rundet 60. Det var stadig folk bortom og slo av en prat. Folk i Drøbak har god tid og var veldig hyggelige i sin fremtoning. Noen av dem delte også av sine gode fiskehistorier.

Plutselig hugger det på en fisk mens Rune sveiver inn, og det viser seg at det er en sjø-ørret som ville smake på makrellen. 750g med blank og fin fisk.

Det blåser etter hvert opp mer og mer. Undertegnede drar i land en liten sei før vi bestemmer oss for å gi oss ved to-tia. I det vi går til bilen treffer vi på en garnfisker som kan fortelle(og vise) at det er mye fisk i fjorden. Han har også fått ei kveite som han har kjørt rett bort i akvariet.

Dette blei en god dag i et fint vær, og dette frister til gjentagelse.

 

 

 

 

 

Så blei det en tur til under jernbanebrua. Supert vær, men er det for seint på våren for å lure laka’n?

Vi kasta ut makrellen, festet nappvarslere i stangtuppene, satte oss ned med kaffekoppen og venta på mørket. For det er da det pleier å skje…..

Det kommer et par karer på andre sia ta stryket, så det ringer i bjeller på begge sider. Det er vel mest «falsk alarm», i hvert fall er det sånn hos oss.

Et par timer, en knekt stangtupp, en tom termos og en liten lake seinere pakker vi sammen i mørket under brua. De to på andre sia har nok tenkt å sitte lenger utover, men for oss er det kvelden.

Men svaret er NEI, det er ikke for seint! Det er fortsatt mulig å fiske opp en og annen lake i minnestryket.