turblogg.fiskekompisene.no

Klokka kvart over 5 satte vi nesa mot Drøbak og årets første tur i saltvann. Fremme ved gjestebrygga da klokka var halv sju og for en gangs skyld var det ikke fullt der ennå.

Det var nesten vindstille, lettskyet og perfekte forhold for utendørsaktiviteter. Allikevel tok det nesten to timer før den første fisken lå på brygga.

Rune får opp en knurr på 350 gram. En stund etter får han en lyr på 800 gram.

Det er langt mellom de gode nappene, men det er godt å være ute. Det dukker stadig opp andre fiskere på brygga. Det ser ut som de også har tid til kaffe og annet mellom fiskene de får.

Marius får også tak i en liten lyr, før Rune tar turen opp til nærmeste baker og kjøper noe til lunsj. De vet å ta betalt for varene sine. 2 små bakte med ost og skinke = 120 kroner.

Så er det en sandflyndre på 380 gram som tar makrellen til Marius, før begge to får hver sin sei. Den største veide 520 gram.

Til slutt får vi også opp en torsk, ikke større enn 550 gram, men uansett årets første.

Tidlig ettermiddag synes vi nok er nok, men er fornøyde etter en fin dag ute og 5 nye arter på årets artsliste.

Her kommer dagens lille rapport om vær, fiske og istykkelse. Turen gikk i dag til Skrukkelisjøen i Hurdal.

Og dette er værrapporten. Rett før klokka ni gikk vi ut på beinhard skare i vindstille og strålende sol. Varmt og godt, ikke bruk for verken lue, votter eller jakke.

Fisket var «trått», og det kom som regel ikke mer enn en opp av hvert hull, så her blei det en del boring. God trening for isen var tjukk som lengden på isboret.

Mange på isen i dag. Vi talte over 20 personer der ute i solen. Vi fikk også besøk av 7 stykker som var med på grilling og kos i skogen. Meget hyggelig!

Dette blei dagens fangst!

Det skal også fortelles at det utover dagen ble en del tyngre å bevege seg på isen. Kram sørpesnø og en rikelig porsjon med overvann var resultatet av den fine dagen.

Fredag, rett etter jentene tok VM-gull på skiskytterstafetten, kjørte vi opp til Minnesund igjen. Hadde veldig god tro for kvelden. Kaffe på termos, en sekk med ved, pølser surret med bacon, lomper, ketchup og sprøstekt løk sikret ekstra motivasjon.

Bjellene som satt i tuppen på stengene forholdt seg meget rolig. Det var mer lyd fra den endeløse køen med fly som gikk inn for landing og alle togene som dundret over hodet på oss.

Rune klarte å lure opp to lakatasser, en på makrell og en på mark. Begge så små at de fikk slippe rett tilbake i strømmen.

Selv om fisket var dårlig, var maten bra og temperaturen så vidt på minussiden. Nok en fin kveld under brua.

Søndagsturen gikk opp til jernbanebrua på Minnesund for å fiske lake. Reiste opp så vi kom frem mens det ennå var lyst.

Som det er mulig å se på bildet er det bare noen få centimeter snø, i stor kontrast til lørdagens vassing. Ettersom vi var tidlig oppe, rigger Rune opp en stang med mark, i tillegg til de vanlige makrelloppsettene for lakan. Tar ikke lang tid før Marius sier at det biter på markstanga, men hver gang Rune ser på stanga forholder den seg rolig. Han kjenner etter og der….

Årets første harr er et faktum. Gøy med nye arter for året.

Fin størrelse, 790 gram er bra start på årets harrfiske.

Så satt vi der i mørket til klokka nærmet seg 21 uten at en eneste lake ville bite. Gir opp, men er godt fornøyd allikevel.

Tok i dag turen opp til Skrukkelisjøen i Hurdal. Der var det mye snø, men heldigvis hadde vi vært smarte nok til å ta med oss snøskuffe. Først måtte vi vasse i mye løssnø ut på vannet. Skal fortelle dere at fiskekompisene holdt varmen utover i løssnøen og senere med snøskuffing for å finne isen. Tjukk fin is og cirka 0 grader, overskyet men helt vindstille.

Etter kort tid napper Marius opp to åbbår, før det blir helt stille. Rune går etter hvert over på andre siden og lager seg noen hull. Der drar han opp tre på rappen, samtidig tar Marius en til i samme hull som de første. Så blir det helt stille igjen. Rune kommer tilbake til midten av isen og får en åbbår der også. Kim kommer oppover for å gjøre et forsøk han også. Tid for lunsj.

Bål på isen og grilling av pølser. Rett etter matpausa får vi hver vår åbbår opp på isen. Så sjekkes markutsettet og der sitter det jammen en ørret. Til sammen får vi opp 9 åbbår og 1 ørret i dag. Et helt greit resultat når fisken ikke er i det veldig bitevillige hjørnet.

Kim hadde dessverre ikke lykka i dag, og det ble verken fisk eller napp, men bedre lykke neste gang. Blir sikkert ikke lenge til.

Søndag tok vi turen ut på Hurdalsjøen igjen, selvfølgelig etter å ha sett ett eksemplar av skogens konge på veg oppover. Vi var altså på veg oppover, hvor han skulle veit vi ikke.

Gikk ut fra Haugnes i -14grader og siktet på et sted midt utpå hvor det var mye «tråkk» fra dagen før. Sola varmet godt slik at gradene steg fort.

Boret oss noen hull og satte oss til. Rune får opp en åbbår etter kort tid på isen. Marius har bare masse småbiting på mormyskaen. Ingenting som vil feste seg og være med opp. Etter en god stund byttes det til pimpel, og da tar det ikke lang tid før en Hork kjekses i gjellene. Kort tid etter sitter en til som har gapt over hele treblekroken.

Dette er ny art på lista i år og noe Marius aldri har fått før, så derfor en meget vellykket tur selv om fangsten bare ble en åbbår og 2 Hork(den største på 6,4gram)

Skrukkelisjøen i Hurdal var dagens destinasjon. Da vi kom opp viste måleren -11grader, men etter kort tid kjente vi at det ble mildere. Det holdt seg nok på -4/-5 grader utover dagen.

Den her bamsen(Marius) boret bare et hull i isen, noen kaller det latskap, han selv kaller det tålmodighet. Rune boret noen flere og hadde noen utsett. Begge deler virket helt greit. Det kom både åbbår og ørret opp i friskluft. Etter en stund kom Runes bror, svigerinne og to nevøer til Hurdals dype skoger for å pilke. Litt senere kom også Runes andre bror en tur på isen. Dessverre fikk ingen av dem fisk, men de var flinke til å lage bål og grille pølser.

Sosialt og kos rundt bålet hører med. Mens vi sitter der kommer plutselig et hundespann susende forbi og på runde to spør hundekjøreren om det er noen av barna som vil være med en runde. Hyggelig tilbud, men guttene var litt skeptiske så det ble ingen tur i dag. Etter pølsene og kaffen var det tilbake til stikkene og få opp noen siste fiskepinner. Til sammen ble det 6 ørret og 8 åbbår i dag.

Den største ble en ørret på 130 gram.

En kjempefin dag på isen, med perfekt temperatur og til tider varmt når sola fikk slippe til.

Lørdag reiste vi på Villmarksbutikken sin isfiskekonkurranse på Nordbytjernet. Trodde vi var ute i god tid, men der var parkeringsplassen full, så vi måtte bort på Nordby u.skole. Det betyr at vi måtte ut å gå, noe vi egentlig er motstandere av.

Vel fremme på tjernet var det registrering og utstyrskontroll, før det var nervøs venting på startskuddet. Så kom smellen og folket stormet ut på isen. 20cm is tåler mye, men det knaket godt når noen hundre mennesker, pluss utstyr, går ut på samme sted.

Fant oss en plass ikke så langt ut, og så var det å vente på neste smell som var det endelige startskuddet.

Her venter alle i spenning og noen er ivrigere enn andre. Når skuddet går hører man isbor som brukes så det «summer» rundt hele tjernet. Tar ikke lang tid før man ser «proffene». Det er de som borer nytt hull hvert 2. minutt. Heldigvis ser vi på dette som kos og avslapning. Vi setter oss heller ned med kaffekoppen og ser på de som løper rundt.

Kanskje derfor det ikke blir noen fangst på oss denne dagen. Det nærmeste er en liten tass som henger på halvveis opp før den gaper og slipper maggoten.

Ryktene går også om at noen er tatt for juks, og det er faren når det blir så store premier.

Dette var førstepremien og vinneren ble Jonas Bekkedal, som vi for øvrig kjenner fra laksefiske i Surna. Han hadde plukket opp 1630gram med åbbår noe som var nesten det dobbelte av nr. 2 på lista. Vi gratulerer!!!

Fem minutter etter at undertegnede har kommet hjem fra jobb, er stillongsen på og sekken pakka. Rune kommer og vi reiser opp til Minnesund for å prøve oss på laka’n. Vel fremme er det en god blanding av regn og sludd, pluss en ganske sur vind. Men fiskes skal det.

Tar ikke lang tid før den første landes. Marius drar opp et prakteksemplar på hele 150gram.

Tar heller ikke lang tid før man kjenner at dette blir en rå tur. Isvann finner vegen ned i nakken og nedover ryggen, innover armene til albuene og ellers hvor det er mulig å trekke inn.

En kort stund etter drar Rune inn nok en lakafant, så stor at den må holdes med to hender.

Denne veier nok sine drøye 100gram. Begge fiskene ble sluppet pent tilbake og er klare for neste mulighet til å nappe et agn.

Etter to timer synes vi det er rått og surt nok og reiser hjem. Selvfølgelig ser vi de sedvanlige 6 rådyra og også ræva på en elg rett ved vegen. Føret på hjemveien var ubehagelig sleipt, men vi tok det pent og kom oss velberget frem.

Søndag, og klokka har så vidt tippa 8 når vi reiser på tur igjen. Litt grått, men kulda har gitt seg for denne gang og måleren i bilen sier -4grader. På jordet ved Bergermoen står 6 rådyr og koser seg med jordbærplanter.

Vel fremme på Langton(Hurdalsjøen) må vi ta fart og kjøre bilen godt opp i snøbrøyta. Der står det allerede 4-5 biler(alle 4-hjulstrekkere). Nede på isen sitter det fem personer som vi kjenner til, og etter oss kommer tre til. Til sammen ti stykker som titter ned i høl i isen.

Det er ett og annet napp, men ingen som får noe opp på isen. Derfor går det i kaffe og en god del historier med varierende sannhetsinnhold.

Etter en stund deles vi opp, og prøver i hver våre retninger. Etter en stund, uten mye hell for vår del, samles vi igjen. Da har Atle fått opp to åbbår, hver på drøye 200gram. Det blir boret mange høl uten noe mer enn et napp i ny og ne. Noen går nordover og forsvinner i tåka. Rune prøver hølet som Atle hadde lykke i, og jammen drar ikke han opp to i samma hølet.

Den største var 250gram. For meg gikk dagen med til å sitte og stirre på dette:

10 – 15 centimeter blank is under et tynt lag med snø.

Ikke mye som skjer, men det er fin temperatur og helt vindstille, så det er bare kos å være ute.

Så biter det for Rune igjen og han drar opp denne:

Dagens siste fra fiskekompisene veide 530 gram. Abbor er også årets andre på artslista.

Så er det bare å pakke sammen sakene og komme seg opp igjen til bilen. Og med bare litt dyttehjelp tar vi turen ut av snøhaugen og reiser hjem.