Måned: januar 2020

I dag tok vi først en tur opp på Minneåsen for å sjekke ut Vålsjøen. Der oppe snakket vi med en som hadde gått på isen, og han fortalte at isen var bra. Vi så også et par på skøyter ute på isen.

Vi ble ikke så fristet, så vi reiste til Høversjøen i stedet. Minus 2 grader og skyet da vi parkerte i enden. Litt tåke var det også oppover sjøen.

Isen var tjukk og fin, men det braket voldsomt da den slapp langs land. Fisket var tregt, og det var langt mellom nappene, men vi klarte å få 5 abbor hver før vi ga oss.

Alle ble sluppet tilbake i hullene da vi pakket og reiste hjem ved 12 tida. Nok en fin dag på isen.

Nok en gang reiste vi opp til Skrukkelisjøen i grålysninga.

Isen var fremdeles tykk og god, men hadde felter som var speilblanke og superglatte. Dette fordi overvann og regnvær hadde fryst og polert overflaten.

Etter en stund begynte solen å skinne nærmere og nærmere, og da den til slutt traff oss var det godt, for det var en kald trekk på sjøen.

Det var ikke noe kjempebett i dag heller, men noen klarte vi å lure opp.

1 ørret og 5 åbbår havnet i vår fangenskap. Etter en drøy time pakket vi sammen utstyret og satte oss i bilen, men i dag hadde vi en plan. Vi kjørte videre opp til Einafjorden. Der var det ingen å se på isen, og heller ingen spor eller gamle pilkehull å se, så vi tok ikke sjansen denne gangen. Vi satte snuta tilbake til Lygna for en pølselunsj, før vi reiste hjem til tv og vintersport.

Turen gikk i dag til Skrukkelisjøen. Stedet ble valgt etter værvarselet på YR.no. Det var nemlig stedet hvor det var meldt minst vind, og det stemte bra, for det var vindstille da vi kom opp i morgenskumringen.

Isen bar preg av at det hadde vært overvann i noen dager, men dette hadde frosset så man slapp å vasse ut på isen. Men isen buldret og braket og spraket, både høyt og mye, så man skvatt til og hjertet gjorde et ekstra slag innimellom. Det buldret til tider så høyt at det var ekko i åsene rundt, men det var ingen fare for isen var over 20 cm tykk. Bråket ga seg helt i det sola krøyp frem over åskammen.

Det var varierende bitevilje på isen i dag. Rune dro opp en og annen smååbbor, mens hos Marius var det lenge helt stille, før han plutselig dro 5 stykker i løpet av kort tid. Så ble det helt stille igjen.

Utpå formiddagen begynte den sure trekken å komme, så da pakket vi og reiste hjem. Fornøyde var vi med fin tur og til sammen 17 abbor i dag.

Turen gikk opp til Skrukkelisjøen ved 8-tida i dag. På parkeringen stod det en bobil, og de som overnattet i den hadde akkurat stått opp så det ut til da vi gikk forbi vinduet og frokostbordet deres.

Snøen startet å lave ned med det samme vi hadde satt oss til, men temperaturen var fin å være ute i.

Fisket var tregt og vi lagde mange hull i løpet av kort tid. Kaffedrikking var det også god tid til. Til slutt klarte vi å lure opp noen småpinner.

Den totale fangsten ble 9 åbbår i dag, før vi reiste hjemover med setevarmen på fullt.

Etter en rolig nyttårskveld, kunne vi stå opp og reise på pilketur før det ble lyst. Tok turen tilbake til Skjerva. Der var vi helt alene.

Dette ble en tålmodighetstest. Det som for to dager siden var en enkel sak, skulle vise seg å bli vanskelig på nyåret. Lagde flere hull, og pilket og pilket. Ikke et eneste napp. Etter hvert begynte vi å snakke om å gi oss, men først skulle vi prøve et hull lenger ut.

Endelig, der satt den. Raskt bilde, så fikk den svømme videre. Årets første art ble røye, som var fjorårets siste art. Det var også det eneste vi kjente, før vi reiste hjem og så på Tour de Ski.