Forfatter: marius@fiskekompisene.no

I dag ble det bare en tur og den gikk til Bjørketjern igjen. Svein Erik Larsen var med denne ettermiddagen, og denne gangen gikk vi i andre enden av vannet. Litt lenger å gå, men vi hadde lyst til å prøve. Dessverre stod vinden rett i mot, og duppene kom fort «hjem».

Etter en stund stod plutselig stanga til Rune i god bøy. Han rapper til og opp kommer en fin ørret.

Jeg brukte tiden mest til å redde dupper og kroker fra siv, gress, kvister og stokker. Plutselig begynte mesterduppen til Svein Erik å bevege seg, og han lurte opp en fin ørret han også.

Vi satt en stund til, men vinden ville ikke slutte. Fisken sluttet, i hvert fall med å bite, så da tok vi kvelden.

I dag reiste vi først opp til Store-Vikka. Det var gledelig å se mange andre som også var på tur i helga. Det var telt og hengekøyer og folk på hyttene.

Vi gikk ut på mileodden på østsiden av sjøen. Mange vak å se og høre, men lite fisk som beit på.

Rune fikk opp en abbor og en fin ørret på 380 gram. I tillegg klarte han å bli bitt av en maur, før vi pakket og dro.

Ettermiddagen tilbragte vi på abbortjern.

Det var deilig temperatur og nesten blikkstille vann. Dessverre betyr det at det også var litt mygg. Fisken vaket overalt og her var det også noen flere som beit på.

4 ørret og 4 abbor klarte vi å lure opp i kveld. Rune fikk de fleste som vanlig. Han klarte også her å bli bitt av maur, før vi tok kvelden.

Satser på ny tur i morgen.

På torsdag tok vi turen opp til Bjørketjern sammen med Svein Erik Larsen. Hadde hørt at noen hadde lykken der kvelden før så vi var meget optimistiske, men det var ganske dødt. Så noen fine vak og været var supert. Til slutt ble det lurt opp noen fisk i 100-prosenten.

1 ørret og 2 abbor med grei størrelse ble med hjem. Litt skuffet var vi uansett.

Lørdag formiddag tok vi turen til Abbortjern. Nok en dag med sol og fine vindforhold.

Noen vak her og der, og småabboren beit både langs land og midt utpå.

Flaggspetten satte seg i treet rett bortenfor oss og snakket til oss, jeg tror han mente vi hadde kommet inn på hans område.

8 abbor og 1 ørret klarte vi å lure på land. Ørreten bar tydelig preg av å være settefisk, men den var skadet i gjellene slik at vi måtte dessverre avlive den.

Brukbart fornøyde reiste vi hjem og avtalte flere turer i helgen.

I helga var fiskekompisene bedt med Cato «kytefiskern» Pettersen til hans favorittsted, Trillhus i Hallingdal.

Reiste opp torsdag morgen, og rigget oss kjapt til i hytta før vi kom oss i elva.

Første kvelden var det Cato som klarte å få opp flest ørreter. Det hjalp nok litt at han var kjent i elva, og visste hvor og hvordan han skulle lure fisken. Den største ørreten veide 1,2 kg, og var den største vi fikk denne langhelga.

Rune fikk en ørret på utsett ved hytta sent på kvelden.

Fredag tok vi først en liten tur i elva, uten noe resultat, før det ble en fersk frokost.

Etter frokost ble det en liten tur til Gol for å fylle på med kroker og søkker, og en liten tur på bakeriet, for kosens skyld.

Så ble det en tur oppover elva til Pettersenstilla(oppkalt etter Catos familie). Her fikk vi noen steikefisk alle tre, før vi reiste opp til et stryk hvor Rune fikk flere steikefisk, og så reiste vi opp i en brokulp hvor Cato plukket flest fisk.

Etter en bedre grillmiddag var det bare Cato som forsvant ut i styrtregnet, men han kom resultatløs og gjennomvåt tilbake etter et par timer.

Lørdag kjøpte vi fiskekort nedover elva, og der var det også mange fine fosser, kulper, stryk og stillepartier.

Vi tok oss en kjapp tur innom Ål sentrum på litt shopping, og en liten tur ned på stasjonen, men der var det ingen neger å se(Hellbillies).

På kvelden fant vi igjen noen steder hvor småfisken beit, ja ikke bare beit, den slukte mark og krok som best den kunne.

Så kom den kjedelige søndagen hvor det ble pakket, ryddet og vasket, og man tok oppsummeringen av en fantastisk helg i Hallingdalen. Ca 40 ørret fikk vi opp i løpet av langhelga. Dessverre var de fleste småørret.

Tusen takk til Cato som tok oss med på denne supre turen. Han vil også legge ut film fra helga på sin youtube-kanal: Kytefiskern Fiske Året rundt.

Kl. 08.50 kastet vi ut på hvert vårt sted langs vestsiden av Minnestryket. I starten var vi helt alene, men det forandret seg virkelig utover dagen. Sol fra skyfri himmel, men en litt sur trekk ned fra Mjøsa.

Etter en time stod vi og snakket om at det er rart at vi ikke har kjent en eneste fisk, da det plutselig så ut som den ene stanga hadde fått spasmer. Opp kom det en fin harr på 900 gram.

Det kom flere og flere fiskere og vi vurderte å avslutte, men da beit det kraftig og tilslaget bekreftet at der var det fisk. Denne gjorde mer motstand og gikk mye mer i strømmen. Vi var enige om at det nok var en pen ørret. Men den gang ei. En harr på 810 gram med kroken pent i leppa kom inn til land. (begge fiskene ble satt pent tilbake)

Til slutt var det 17 personer innom og fisket, så vi pakket fornøyde sammen og reiste hjem.

Vi reiste tidlig til Skrukkelia i dag, ettersom det var meldt mye vind utover dagen. Vel fremme viste det seg at det var nesten vindstille, og sola kom også frem og gjorde det godt og varmt.

Det var færre folk i dag enn vi trodde, men det kom etter hvert noen få på isen, og også noen som grillet og koste seg på land. Isen var fremdeles tykk, men den har begynt å slippe fra land. Fisken beit også brukbart i perioder.

Til sammen ble det drøyt 60 abbor og 2 ørret i løpet av noen timer på isen. De fleste ble plukket av Rune som vanlig.

Det var litt vind innimellom, men mye mindre enn værmeldingene fortalte.

Kan hende det var siste turen vi rakk på isen i år……

Nok en gang gikk turen til Skrukkelisjøen, for der visste vi at isen fortsatt var bra. Knallvær fra morgenen av med sol og vindstille. Fisken småbeit litt også, så dette var en god dag. Cato «kytefiskern» Pettersen kom også en tur, og han tok bra med abbor på kort tid. Anbefaler å følge hans blogg og youtube-kanal.

Cato måtte reise ned igjen, da han hadde andre plikter, men vi bestemte oss for å sitte litt lenger selv om vinden hadde tiltatt. «OI!» og «NEI!!!» hørtes plutselig fra Rune. Han hadde hatt på noe større som nappet av sena hans. Ca 5 minutter senere var det jeg som utbrøt et «OI!».

Etter 4 og en halv time på isen pakket vi sammen. Vi måtte si oss fornøyde etter at vi to hadde fått opp 40 abbor. Vi håper å rekke flere turer før isen forsvinner.

Vi tok en liten tur i dag også. Lomtjern lå der i tåke og gråvær, og snøsluddet kom etter kort tid. Heldigvis var temperaturen fin.

Sluddet gjorde at man ble litt våt på lårene og i nakken, men vi holdt ut i drøye tre timer. Rune fikk 3 abbor og Marius 1 ørret. Vi hadde også noen markutsett, men de holdt fiskene seg langt unna.

Skrukkelisjøen ble igjen besøkt denne lørdagsmorgenen. -3 grader, sol fra skyfri himmel og totalt vindstille møtte oss da vi gikk ut på isen. Boret flere hull, satte utsett med mark og satte oss ned med maggot.

Ikke tegn til liv. Vi boret flere hull, og forsøkte oss både dypere og grunnere, uten å finne det helt store bettet. Vinden økte og det ble etter hvert ganske surt. Noen smånapp, og litt ringling i bjella på utsettet ble det etter hvert.

Til slutt endte vi med 1 liten ørret og 6 abbor. Den største var på småpene 270 gram, men den slapp ut igjen før vi tenkte på tid hos fotografen.

Ettersom vinden ble surere og surere, satte vi oss i bilen og fortærte matpakka på vei hjem.

Selv om vi flyttet klokken til sommertid i natt, hadde vi bestemt oss for å reise halv åtte. Turen gikk i dag opp til Rakkertjern som kunne skilte med fin is og vakkert vårvær.

Det ble noen kraftige napp etter kun kort tid på isen, og Rune fikk en fin ørret på 270 gram. Her skal det bli bra med fisk tenkte vi.

Etter dette ble det helt stille. I nesten 3 timer satt vi uten et eneste lite rykk i pilkestikka. Opptellingen sa at vi hadde boret 25 hull, uten at det hjalp stort. Så begynte det å skye over, og vinden tok seg også opp, så vi begynte å snakke om å reise hjem. Da fikk Rune en liten abbor.

Det skjedde ikke mer, så vi pakket og reiste hjem. Håper vi rekker flere turer før isen går.