Kategori: Fisketurer

Lørdag reiste Fiskekompisene og Cato «kytefiskern» til Jarenvannet på Hadeland for å delta i isfiskekonkurranse. Stonefly Sportsfiske arrangerer hvert år en suveren konkurranse med god stemning. I år var det 147 deltagere fordelt på flere klasser.

Regn og +3 grader da hornet lød for start. Fisket varte i 4 timer(11.00 – 15.00) og målet var høyest mulig vekt. Samlet ble det tatt opp 160kg fisk, altså et snitt på 1088gram pr. fisker.

De interne resultatene endte med Marius – 280 gram, Cato – 1390 gram og Rune – 1430 gram. Vinneren hadde over 5000 gram så det var et stykke opp til seier. Ingen av oss klarte premieplass denne gangen, men vi hadde en fin dag på Jarenvannet, på et godt og smittesikkert arrangement.

Her er en liten filmsnutt av Cato:

Da vi reiste viste temperaturmåleren -22,5 grader, men det var et par grader mildere da vi gikk ut på isen. Sol fra skyfri himmel og helt vindstille gjorde dagen helt nydelig.

Vi møtte Cato «kytefiskern» Pettersen på parkeringen ved utgangsstedet og ruslet et par hundre meter ut på isen. Tok ikke lang tid før Rune hadde fast fisk.

En fin og feit abbor, på nøyaktig en halv kilo, hadde tatt balansepilken til Rune. Etter dette ble det stille en lang stund. En del nye hull ble boret, en del kaffe og solbærtoddy ble konsumert, og en del teorier ble diskutert før Cato fant en spot. Han dro opp en 4-5 abbor og mistet et par, før det igjen ble helt dødt. Dødt, men ikke stille. Isen braket og spraket hele tiden. Av og til så kraftig at man skvatt litt.

Det var alt i alt en fin dag selv med «dårlig bett». Film fra dagen kan du se her:

Cato(kytefiskern), Rune og Marius reiste oppover Hurdalsjøens vestre side for å prøve lykken. Langs vegen så vi to elg som sto og beitet på smågran i snøen.

Vi gikk ut fra Sandsnessetra, og nedover mot Sandsnesgrunna. Temperaturen viste -13 grader da vi gikk fra bilen, men det var helt vindstille og fint å gå.

Prøvde oss fra 23 meters dyp og opp mot 10 meter. Rune fikk en abbor og Cato fikk opp ei krøkle.

På Ekko-loddet så vi stimer(antagelig krøkle) og en del annen fisk, men det var virkelig tregt fiske i dag.

Plutselig hørte vi noe bråk oppi lia bortenfor oss. Ned på isen kom en elg i fint driv. Løp et stykke nedover langs land før den stakk opp igjen i skogen.

Noen fisk kom også opp etter hvert og vi endte på 7 abbor og 1 krøkle. Den største abboren veide 460 gram.

Litt fra dagen vår kan sees i filmsnutten under her:

Vi møttes på plassen ved Tangensvingen for felles utmarsj kl. 08.40, Cato «kytefiskern», Rune og undertegnende. Bilene viste -13/-14 grader da vi gikk ut. Heldigvis vindstille.

Vi boret flere hull og prøvde oss utover uten at så mye hendte. Først ute på 12 meters dybde drar Rune opp et par abbor. Cato både får og mister noen litt lenger ut, og Marius får til slutt opp en litt lenger inn.

Tåka la seg tjukt over sørenden av sjøen og sola slapp aldri til, den bare så vi nordafor oss. En bitteliten trekk fra sør gjorde at det ble småkjølig på isen og vi pakket sammen etter drøye to timer.

Til sammen ble det 6 abbor i vektklasse 100-560 gram.

Fredag 1. januar ble vi med Cato «kytefiskern» Pettersen til Rakketjern for å prøve oss på isen. Der var det mye overvann med et godt snølag oppå. Tungt å gå. I tillegg kom det et voldsomt snøvær som gjorde oss gjennomvåte på 10 minutter. Ingen fisk.

Lørdag 2. januar ble vi igjen med Cato på tur. Denne gangen til Lomputten. Overvann helt opp til støvelkanten, så det spruta langt opp på låra da vi prøvde å bevege oss.

Rune fikk 1 abbor ellers kjente vi ingenting. Marius prøvde badetemperaturen i overvannet. Anbefales ikke.

Søndag 3. januar tok vi turen til Skrukkelisjøen sammen med Cato. -8 grader og vindstille bar bud om fint pilkevær.

Tok ikke så lang tid før det begynte å nappe, og både ørret og abbor måtte gi tapt for de fristende agnene vi tilbød.

Etter en stund kom Vidar Pettersen, broren til Cato, ut på isen, og etter hvert kom også 3 andre som skulle prøve lykken. Vi ble sittende på et ganske lite felt, for det var ganske tungt å bevege seg på grunn av overvann og snø.

Da vi pakket sammen utstyret og reiste hjem, var vi mer fornøyd enn de to foregående dagene. Resultatet ble 3 ørret og 20 abbor. Værmeldingene varsler kaldt vær fremover så det kan være håp for is på flere vann i tiden som kommer.

Vi tok turen opp til Minnestryket igjen i kveld, optimistiske etter god fangst på fredag.

Der jobbes det døgnet rundt for å få ferdig den nye jernbanebrua til angitt tid, så det var mange kraner og maskiner i full sving på andre siden. Lydnivået var også til tider nokså høyt, men temperaturen var fin og vinden rolig så det var greit å sitte en stund rundt bålet.

Etter at pølsene var fortært får Rune opp en lake. Ikke av de største, men heller ikke av de minste vi har fått.

Etter dette merker vi ingenting, ingen av bjellene klinget og ingen av stengene ristet av glede eller fisk, så når klokka hadde passert 1900 pakket vi sammen og reiste hjem.

Selv med lite fangst var det godt å tilbringe noen timer ute i korona-fri natur.

Cato «kytefiskern» Pettersen og fiskekompisene reiste, rett etter jobb fredag, opp til Minnesund for å prøve laka’n. Det begynte allerede å skumre før vi var på plass under jernbanebrua, så vi kastet ut med en gang.

Vi var usikre på om det var lake å få etter alt arbeidet med den nye jernbanebrua, så vi hadde med oss pølser, kaffe og kakao, tente bål og koste oss.

Først fikk Rune en bitteliten lake som fikk svømme videre umiddelbart. Ikke lenge etter ringte det i varselbjella til Marius, og han fikk opp en enda mindre laketass.

Det var nok tida for laka’n å bite, for det tok ikke lang tid før Rune har noe større på kroken.

Fin lakafant på drøye kiloen fikk slippe ut igjen uten å forlate vannet. Da var det bare Cato igjen og han ville ikke være noe dårligere. Han tar en fin lake som bare er litt mindre enn den Rune fikk.

Allerede kl. 19 pakket vi og reiste hjemover. Godt fornøyde med 4 laker, alle fikk fisk, pølsene var fortært og muligheter for å rekke hjem til gullrekka på tv.

Følg også Catos youtubekanal: Kytefiskern Fiske Året rundt.