Forfatter: marius@fiskekompisene.no

I dag tok vi først en tur opp på Minneåsen for å sjekke ut Vålsjøen. Der oppe snakket vi med en som hadde gått på isen, og han fortalte at isen var bra. Vi så også et par på skøyter ute på isen.

Vi ble ikke så fristet, så vi reiste til Høversjøen i stedet. Minus 2 grader og skyet da vi parkerte i enden. Litt tåke var det også oppover sjøen.

Isen var tjukk og fin, men det braket voldsomt da den slapp langs land. Fisket var tregt, og det var langt mellom nappene, men vi klarte å få 5 abbor hver før vi ga oss.

Alle ble sluppet tilbake i hullene da vi pakket og reiste hjem ved 12 tida. Nok en fin dag på isen.

Nok en gang reiste vi opp til Skrukkelisjøen i grålysninga.

Isen var fremdeles tykk og god, men hadde felter som var speilblanke og superglatte. Dette fordi overvann og regnvær hadde fryst og polert overflaten.

Etter en stund begynte solen å skinne nærmere og nærmere, og da den til slutt traff oss var det godt, for det var en kald trekk på sjøen.

Det var ikke noe kjempebett i dag heller, men noen klarte vi å lure opp.

1 ørret og 5 åbbår havnet i vår fangenskap. Etter en drøy time pakket vi sammen utstyret og satte oss i bilen, men i dag hadde vi en plan. Vi kjørte videre opp til Einafjorden. Der var det ingen å se på isen, og heller ingen spor eller gamle pilkehull å se, så vi tok ikke sjansen denne gangen. Vi satte snuta tilbake til Lygna for en pølselunsj, før vi reiste hjem til tv og vintersport.

Turen gikk i dag til Skrukkelisjøen. Stedet ble valgt etter værvarselet på YR.no. Det var nemlig stedet hvor det var meldt minst vind, og det stemte bra, for det var vindstille da vi kom opp i morgenskumringen.

Isen bar preg av at det hadde vært overvann i noen dager, men dette hadde frosset så man slapp å vasse ut på isen. Men isen buldret og braket og spraket, både høyt og mye, så man skvatt til og hjertet gjorde et ekstra slag innimellom. Det buldret til tider så høyt at det var ekko i åsene rundt, men det var ingen fare for isen var over 20 cm tykk. Bråket ga seg helt i det sola krøyp frem over åskammen.

Det var varierende bitevilje på isen i dag. Rune dro opp en og annen smååbbor, mens hos Marius var det lenge helt stille, før han plutselig dro 5 stykker i løpet av kort tid. Så ble det helt stille igjen.

Utpå formiddagen begynte den sure trekken å komme, så da pakket vi og reiste hjem. Fornøyde var vi med fin tur og til sammen 17 abbor i dag.

Turen gikk opp til Skrukkelisjøen ved 8-tida i dag. På parkeringen stod det en bobil, og de som overnattet i den hadde akkurat stått opp så det ut til da vi gikk forbi vinduet og frokostbordet deres.

Snøen startet å lave ned med det samme vi hadde satt oss til, men temperaturen var fin å være ute i.

Fisket var tregt og vi lagde mange hull i løpet av kort tid. Kaffedrikking var det også god tid til. Til slutt klarte vi å lure opp noen småpinner.

Den totale fangsten ble 9 åbbår i dag, før vi reiste hjemover med setevarmen på fullt.

Etter en rolig nyttårskveld, kunne vi stå opp og reise på pilketur før det ble lyst. Tok turen tilbake til Skjerva. Der var vi helt alene.

Dette ble en tålmodighetstest. Det som for to dager siden var en enkel sak, skulle vise seg å bli vanskelig på nyåret. Lagde flere hull, og pilket og pilket. Ikke et eneste napp. Etter hvert begynte vi å snakke om å gi oss, men først skulle vi prøve et hull lenger ut.

Endelig, der satt den. Raskt bilde, så fikk den svømme videre. Årets første art ble røye, som var fjorårets siste art. Det var også det eneste vi kjente, før vi reiste hjem og så på Tour de Ski.

I dag tok vi turen til Høversjøen på grensa mellom Hurdal og Østre Toten. Knall vær med minus 3 grader og solstreif. Dessverre også en litt sur trekk fra nord.

Fisken var i hvert fall bitevillig i dag. I noen perioder rakk man knapt å slippe mormyshkaen ned i hullet før neste åbbår satt på. Noen nedslipp gikk helt uten maggot.

De fleste åbbårene var av samme størrelse, og da mener vi ikke store. Rune klarte også å få to ørreter. Ellers var underholdningen en råner i Volvo, som ikke var så god på vinterføre som han selv trodde.

Til sammen ble det i løpet av 1 time og 40 minutter tatt opp 2 ørret og 68 åbbår av oss to. En brukbar avslutning på fiskeåret.

I går hadde ryggen til Marius slått seg vrang, og derfor brukte han dagen til å passe på sofaen. I dag var baksiden litt bedre, og vi tok turen oppover gamle Hadelandsveg. Da vi kom til fylkesgrensa gikk føret fra våt asfalt over til ren skøyteis. Farten ble deretter. Til slutt kom vi opp til Skjerva og en kjempefin soloppgang.

Johnny og Oddvar hadde vært der i ti minutter allerede og hadde brukt tiden godt.

Oddvar og Johnny hadde fått opp hver si røye i løpet av de første minuttene, så optimismen var stor da vi senket maggoten ned i hullene. Etter ca ti minutter får Marius opp den minste røya for dagen.

Etter omtrent en time, noen nye hull og noen kaffekopper, får Rune opp ei røye av mer normal størrelse.

Røye hadde vi ikke på artslista for i år, så det var godt å få krysset av art nr. 33 i 2019. I dag ble fisken rettferdig fordelt med 1 røye på hver av de fire som pilket.

Hjemover kjørte vi ned til Roa og E16 tilbake for å slippe skøyteisen.

Etter alt for lang tid med mye jobbing, dårlig vær og forhold. juleforberedelser og mye annet, ble det endelig en tur på isen.

YR meldte i går at det skulle være tosifret på minussiden i dag, men da vi kom opp til Skrukkelisjøen var det kjempefine – 4,5 grader, grått og litt snødrev.

Isen var tykk, og lå i flere lag med litt sørpe og snø oppå.

Tok ikke så lang tid før de første åbbbårene lå på isen.

Etter en liten stund sier Rune at han mistet en større fisk. Heldigvis kom den tilbake og hugg på med det samme.

Fin ørret på 420 gram er ikke hverdagskost på Skrukkelisjøen.

Det kom et par familier ut på isen for pilking og grilling mens vi satt der. Godt å se at det er flere som brukte dagen i naturen.

Rune fikk også en ørret til før vi ga oss. Til sammen ble det 2 ørret og 8 åbbår på isen i dag.

Nå tror jeg vi vet hvordan uttrykket startet.

Under ti minutter etter avreise smeller det midt i frontruta. Det var den f…s skjæra som traff oss. Ingen skade i ruta heldigvis.

Vi reiste ned til muren i Hurum, men der var det allerede fullt, så vi måtte gjennom grustaket og ut på moloen nedenfor. Der var det bare en annen, så det var god plass til oss. En liten stund. Før vi hadde kommet i gang, kom det en og stilte seg 2 meter bortenfor Rune, og det kom 2 til som stilte seg 3 meter ovenfor meg. Da ble det trangt, men det gikk bra.

Været var fint og det beit hele tiden.

Lettskyet, fin temperatur og kun en liten trekk. Etter hvert sprakk det mer og mer opp, og sola fikk slippe til.

All småbitingen viste seg å være små torsk og hvitting, som var meget sultne. Etter å ha fått opp en 12-15 stykker, fant vi ut at vi skulle reise videre for å se etter nye fiskeplasser.

Etter å ha sjekket ut en del brygger og kaier, tok vi ferga over Svelviksundet.

Fikk nesten litt feriefølelse og lyst på svele på denne 3-minutters turen.

Vi sjekket også ut mulige fiskeplasser på Svelviksiden før vi reiste videre. Til slutt fant vi ut at vi måtte prøve noen kast til, og vrengte inn på en rasteplass. Gikk ut på svabergene rett nedenfor.

Det så ganske idyllisk ut, men det var søppel overalt rundt rasteplassen og ned på svabergene. I tillegg var det grunt utover der vi satt. Men småfisken var ivrig der også. Satt ikke så lenge her før vi fant ut at vi skulle pakke og reise hjem. Fornøyde uansett da vi ikke hadde hvitting på artslista tidligere i år.

I dag tok vi turen til Minnesund og Mjøssamlingene for å prøve å få harr. Fint varmt vær, men meteorologene truet med regn og tordenbyger.

Etter noen kaffekopper beit det på hos Marius, men tilslaget viste null fisk. Et minutt senere napper det igjen, men nei. Ingen fisk som satt denne gangen heller.

Like etter sveivet Rune opp den ene stanga, og da beit det på for ham. Men, var det harr?

Neida, det var en fin abbor på 620gram som kastet seg på marken. Ikke lenge etter sveivet han opp den andre stanga, og der satt det en abbor på 470gram.

Da Skibladner hadde passert, begynte også skyene å pakke seg til, så vi valgte å sveive opp og reise hjem.

Det ble ingen harr i dag heller, men vi er fornøyd med to pene abbor og en dag ute i det varme sommerværet.